Uavhengig av de økonomiske rammene er helse- og omsorgssektoren også en naturlig konservativ sektor. Pasientsikkerheten kommer alltid først. Endringer innføres med stor varsomhet, og nye løsninger forventes å fungere fra første dag. Dette er ikke en bransje hvor man kan “prøve og feile”. Enhver feil som kan påvirke pasientbehandling eller helsepersonells arbeidsflyt negativt, må unngås.
En tredje utfordring er fragmentering. I mange europeiske land er ansvaret for helse- og omsorgstjenestene fordelt mellom ulike organisasjoner, regioner og tjenestenivåer, alle med egne IT-løsninger, prioriteringer og budsjetter. Selv om gevinstene ved digital transformasjon kan være betydelige på systemnivå, må krevende beslutninger tas lokalt. Denne mangelen på samordning gjør det vanskelig å gjennomføre omfattende endringer.
Kombinasjonen av disse tre faktorene – begrensede budsjetter, lav toleranse for driftsforstyrrelser og fragmenterte helsesystemer – gjør at mange virksomheter utsetter større moderniseringsprosjekter, selv om begrensningene i dagens løsninger er godt kjent.
Skal digital transformasjon lykkes i europeisk helse- og omsorgssektor, må den ta utgangspunkt i disse rammebetingelsene, ikke forsøke å omgå dem. Løsningene må redusere kostnader og risiko over tid, gjøre det mulig å innføre endringer gradvis uten å forstyrre klinisk arbeid, og fungere i helsesystemer der ingen enkeltaktør har ansvar for hele pasientforløpet.
Erfaringer fra Norden
I Norden har mange av disse utfordringene blitt adressert tidligere enn i resten av Europa. Gjennom flere tiår har vi bygget helseinformasjonssystemer basert på felles datamodeller, nasjonale integrasjonslag og høy grad av interoperabilitet.
Tieto Caretech har vært en aktiv del av denne utviklingen fra starten. Vårt kliniske informasjonssystem, Lifecare EHR, er i dag etablert i 16 av Finlands 21 velferdsområder, samtidig som løsningen får stadig større utbredelse i Sverige og Norge. Nå ser vi også økende interesse i resten av Europa.
Den åpne plattformen som danner grunnlaget for Lifecare EHR, støtter både primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom en felles klinisk datamodell. Hvert år legger den til rette for millioner av pasientmøter i Norden.
At vi har kunnet operere i denne skalaen, skyldes de tidlige valgene vi tok om å bygge på åpne standarder. Ved å basere Lifecare EHR på openEHR har vi skilt pasientdata fra applikasjoner og organisatoriske strukturer. Det har gjort det mulig å videreutvikle funksjonalitet over tid uten omfattende systemutskiftninger eller avbrudd i det kliniske arbeidet.
Resultatet er en kontinuitet i helsedata som fortsatt er uvanlig mange steder i Europa. Klinikere kan få tilgang til relevant pasientinformasjon uavhengig av hvor behandlingen tidligere er gitt. Samtidig kan data gjenbrukes på en ansvarlig måte til forskning, planlegging og kvalitetsforbedring.
Den europeiske helsedataforordningen (European Health Data Space – EHDS) er et viktig skritt i retning av å skape tilsvarende forutsetninger på tvers av Europa. Men regulering alene løser ikke utfordringene knyttet til fragmenterte data. Uten åpne og interoperable grunnstrukturer risikerer nye krav å øke kompleksiteten i stedet for å skape verdi.
Tilpasset Europas virkelighet
Åpne standarder gjør det mulig for helseorganisasjoner å utvikle seg steg for steg, fremfor å bli tvunget inn i store og risikofylte transformasjonsprosjekter. Ingen leverandør kan forutse alle fremtidige behov, og ingen løsning bør binde en organisasjon til én bestemt arbeidsmåte de neste tjue årene. Åpenhet gir fleksibilitet til å møte endringer.
Dette er særlig viktig i desentraliserte helsesystemer. I de fleste europeiske land opererer sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester fortsatt som separate virksomheter. Ingen eier hele pasientforløpet, og pasienter beveger seg mellom ulike tjenesteytere uten at informasjon alltid følger med. I en slik virkelighet kan ikke transformasjon styres gjennom én sentral løsning eller en fullstendig utskifting av eksisterende systemer. Den må skje gradvis.
Med dette som utgangspunkt arbeider Tieto Caretech for å gjøre sine openEHR-baserte løsninger tilgjengelige i hele Europa gjennom samarbeid med lokale integrasjonspartnere. I fragmenterte helsesystemer skapes fremgang gjennom aktører som kjenner nasjonale strukturer, regulatoriske krav og den praktiske hverdagen i helse- og omsorgstjenestene. Åpne og modulære plattformer gjør endring mulig, mens lokale aktører er best rustet til å utvikle sin del av helsesystemet.
Kunstig intelligens blir for alvor verdifull når den bygger på en åpen arkitektur. KI fungerer i praksis som en stresstest som avslører om de digitale grunnmurene er rustet for fremtiden. Den største verdien ligger i å automatisere rutineoppgaver og støtte kliniske beslutninger. Når KI tas i bruk på riktig måte, kan den bidra til en bedre utnyttelse av knappe ressurser i hele helse- og omsorgstjenesten.
Etter hvert som mange av Europas eksisterende kjernesystemer får stadig vanskeligere for å møte nye krav, står helseorganisasjoner overfor et veivalg: Skal de videreføre dagens begrensninger i enda en generasjon, eller benytte anledningen til å bygge et mer fremtidsrettet fundament?
Skal vi forbedre pasientbehandlingen og samtidig bruke ressursene bedre, trenger vi systemer som er åpne, modulære og i stand til å utvikle seg i takt med helse- og omsorgstjenestens behov.
