Et laboratorium kan gjøre en vellykket teknologiinvestering uten å spare penger i selve laboratoriet. Årsaken er enkel: En del av verdien kan oppstå et annet sted.
Når vi evaluerer en investering, er det likevel naturlig å starte med laboratoriet. Har mengden manuelt arbeid blitt redusert? Har kapasiteten økt? Går prosessene raskere? Har investeringen redusert driftskostnadene?
Dette er relevante spørsmål, men de forteller ikke nødvendigvis hvor den viktigste verdien faktisk oppstår.
Verdien oppstår ikke nødvendigvis der investeringen gjøres
La oss se på et relativt enkelt eksempel.
En endring i laboratoriets arbeidsprosess gjør at et klinisk viktig prøvesvar blir tilgjengelig tidligere. Inne i laboratoriet kan forbedringen fremstå som beskjeden. De samme fagpersonene utfører arbeidet, det samme utstyret er i bruk, og det kan hende at like mange prøver behandles som før.
Men et annet sted på sykehuset har noe endret seg. En kliniker kan ta en beslutning tidligere. Behandling kan settes i gang raskere. En pasient kan bruke mindre tid på å vente på neste steg i behandlingen.
Ingen av disse gevinstene vises nødvendigvis i laboratoriets budsjett. Dette skaper en utfordring når digitale investeringer vurderes hovedsakelig innenfor organisatoriske grenser. Avdelingen som bærer kostnaden, er ikke nødvendigvis den samme som mottar den største gevinsten.
Vi risikerer derfor å måle digitale investeringer der kostnaden oppstår, fremfor der verdien faktisk skapes.
Investeringen gjøres i laboratoriet. Verdien kan skapes der – men ytterligere verdi kan realiseres videre i pasientforløpet.
Investeringen skjer i laboratoriet. Verdien kan skapes der, men gevinster kan også hentes ut videre i pasientforløpet.
Følg hele prosessen, ikke bare teknologien
Laboratoriearbeid stopper sjelden ved laboratoriedøren. En prøve går gjennom registrering, preparering, analyse, validering og rapportering. Informasjonen som genereres blir deretter en del av en annen prosess: diagnostisering, behandling, medisinering, kirurgi, utskrivning eller videre utredning.
Når én del av denne verdikjeden forbedres, kan det påvirke flere andre ledd. Men at ett laboratoriesteg går raskere betyr ikke automatisk at pasientforløpet går raskere. Hvis neste ledd i prosessen ikke kan håndtere den økte kapasiteten, flyttes køen bare videre.
Derfor er målinger som svartid, automatiseringsgrad og reduksjon av manuelle arbeidsoppgaver nyttige, men de er ikke tilstrekkelige alene.
Vi må også forstå hva som skjer etterpå.
En annen måte å vurdere business caset på
Dersom verdien kan strekke seg utover laboratoriet, bør business caset reflektere dette. Det innebærer å stille tre spørsmål:
- Hvor bæres kostnaden?
- Hvor forventes verdien å oppstå?
- Hvordan skal vi vite om denne verdien faktisk ble realisert?
EHDS utvider perspektivet
Det europeiske helsedataområdet (EHDS) tilfører en ny dimensjon.
Etter hvert som helseinformasjon blir stadig mer tilgjengelig på tvers av systemer, organisasjoner og landegrenser, er det ikke nok at data kan deles. Informasjonen må også ha tilstrekkelig struktur, kvalitet og kontekst for å være nyttig når den brukes et annet sted. For laboratorier er dette spesielt relevant.
Forskjeller i terminologi, kodeverk, lokale konfigurasjoner og systemimplementeringer kan gjøre tilsynelatende lik informasjon vanskelig å gjenbruke på en konsistent måte. Derfor krever et sterkere fundament investeringer i strukturerte data, interoperabilitet, sporbarhet og pålitelige integrasjoner.
EHDS utvider effekten av slike investeringer. Laboratoriedata må i økende grad være forståelige og anvendelige også utenfor systemet, organisasjonen eller landet der de opprinnelig ble produsert.
Datakvalitet og datastruktur i laboratoriet blir dermed en del av en langt bredere helseinfrastruktur.
Start med problemet, ikke løsningen
Utvikling av helseteknologi starter ofte med krav: en ny funksjon, en integrasjon eller et automatisert steg.
Men et krav beskriver hva vi ønsker at systemet skal gjøre. Det forteller oss ikke nødvendigvis nok om problemet vi forsøker å løse, eller hvilken forbedring vi faktisk ønsker å oppnå.
En løsning kan oppfylle alle avtalte krav, bestå validering og fungere etter hensikten, samtidig som det underliggende problemet består.
Før vi bestemmer oss for hva vi skal bygge eller kjøpe, bør vi derfor spørre:
- Hvilket problem prøver vi egentlig å løse?
- Hvor i arbeidsflyten oppstår det?
- Hva skjer før og etter dette punktet?
- Hva skal være målbart annerledes når endringen er gjennomført?
For å besvare disse spørsmålene må laboratoriefaglige miljøer, klinikere, andre brukere av laboratorietjenester, IT-funksjoner og teknologileverandører se på den samme prosessen sammen – og fortsette å gjøre det også etter implementering.
Vellykket leveranse er ikke det samme som realisert verdi
Å levere pålitelig, validert og sikker funksjonalitet i henhold til spesifikasjon er avgjørende. Men en vellykket leveranse er ikke nødvendigvis det samme som realisert verdi.
For teknologileverandører bør derfor ansvaret ikke stoppe når løsningen er levert. Vi må også forstå om løsningen faktisk forbedret arbeidsflyten og skapte verdien vi forventet. Og vi må fortsette å være nysgjerrige etter implementeringen.
- Forsvant det manuelle arbeidet faktisk, eller ble det bare flyttet et annet sted?
- Bidro raskere behandling til raskere beslutninger, eller skapte det bare en ny flaskehals?
- Reduserte bedre tilgang til informasjon dobbeltarbeid?
- Skjedde det en meningsfull forbedring lenger ute i pasientforløpet?
Dette krever ikke nødvendigvis et komplekst rammeverk for måling. Det kan starte med å definere ønsket endring før implementering og deretter måle om endringen faktisk fant sted.
Laboratoriearbeidsflyter illustrerer godt hvorfor dette er viktig. Et tiltak kan gjøre et prøvesvar tilgjengelig tidligere, men verdien realiseres først fullt ut dersom informasjonen når riktig fagperson i tide til å påvirke neste beslutning.
Hvis vi kun måler svartid, fanger vi forbedringen i laboratoriet, men ikke nødvendigvis om noe endret seg videre i pasientforløpet. Disse spørsmålene er vanskeligere enn å spørre om funksjonaliteten virker. Men de kommer også nærmere den egentlige grunnen til at teknologien ble innført.
Verdien skapes ikke bare i laboratoriet
Laboratoriet må fortsatt stå ansvarlig for egne investeringer, ressurser og prioriteringer. Ikke alle forbedringer kan forsvares med en generell påstand om gevinster lenger ned i verdikjeden. Men moderne helsetjenester er for tett sammenvevd til at digitale investeringer kan vurderes isolert.
For laboratorier betyr dette å se lenger enn om teknologien gjorde en enkelt prosess raskere. For helseorganisasjoner betyr det å forstå hva som faktisk endret seg gjennom hele pasientforløpet. Og for teknologileverandører betyr det å følge teknologien også etter leveranse for å forstå om den skapte den endringen som var tiltenkt.
Kanskje det neste steget i digitaliseringen av helsetjenesten ikke bare handler om å bli bedre til å implementere teknologi. Kanskje det handler om å bli bedre til å følge med på hva som skjer etter at teknologien er tatt i bruk.
Hvor ble kostnaden båret? Hvor oppstod verdien? Og skapte vi faktisk den endringen vi ønsket å oppnå?
For oss som leverandør av laboratorieteknologi former disse spørsmålene også vårt syn på fremtidens laboratoriesystemer. Vi ser dem ikke bare som løsninger som støtter enkeltprosesser, men som en del av et sammenkoblet diagnostisk økosystem der pålitelig informasjon kan bevege seg gjennom hele pasientforløpet og skape verdi langt utover laboratoriet.
Utforsk hvordan vi støtter laboratorier og sammenhengende diagnostiske arbeidsflyter gjennom våre laboratorieløsninger.
