Hvorfor dagens journalsystemer ikke strekker til
Journalens oppgave har i mange år vært den samme: å dokumentere, sikre kontinuitet og støtte kommunikasjonen rundt pasienten. Da helse- og omsorgstjenesten ble digitalisert, ble papir erstattet av skjerm, men ofte fulgte den samme logikken med. Informasjonen ble lagret digitalt, men fortsatt fordelt på separate systemer, moduler og databaser.
Dette er en virkelighet mange i norsk helse- og omsorgstjeneste kjenner seg igjen i. Klinisk informasjon finnes i flere ulike systemer, og leger, sykepleiere og annet helsepersonell må navigere mellom mange forskjellige visninger for å få et helhetlig bilde av pasienten. For pasienter med lang sykdomshistorikk, kroniske lidelser eller mange behandlingsforløp blir utfordringen særlig tydelig. Det som burde være enkelt, tar unødvendig mye tid.
Dette handler ikke bare om brukervennlighet. Det påvirker også arbeidsflyt, samhandling, pasientsikkerhet og hvor mye tid som faktisk kan brukes sammen med pasienten.
Nye datakilder stiller nye krav til kliniske informasjonssystemer
Samtidig endrer informasjonslandskapet i helse- og omsorgstjenesten seg raskt. Egenmålinger, medisinsk utstyr, digitale helsetjenester, KI-genererte analyser og ikke minst pasientens egne helsedata og informasjon fra andre digitale kilder blir en stadig viktigere del av hverdagen.
Det betyr at fremtidens journalsystemer må kunne håndtere langt flere datakilder enn tidligere. Men mer data gir ikke automatisk bedre helsetjenester. Verdien oppstår først når informasjonen er forståelig, strukturert, sporbar og kan brukes i en klinisk sammenheng.
For helseforetak og kommuner som planlegger neste generasjon kliniske informasjonssystemer, blir derfor struktur og interoperabilitet avgjørende. Hvordan skal informasjon kunne deles, forstås og brukes over tid, på tvers av virksomheter og sammen med nye funksjoner som ennå ikke er utviklet?
Åpne standarder og trinnvis modernisering er veien videre
I foredraget vårt løftet vi frem behovet for å gå fra lukkede, monolittiske journalsystemer til åpne og fleksible kliniske informasjonssystemer. Det innebærer at data ikke låses inne i én applikasjon, men forvaltes på en felles plattform basert på åpne standarder.
Når data skilles fra applikasjonene, kan den samme informasjonsbasen brukes i flere arbeidsprosesser. Det blir enklere å legge til nye funksjoner og ta i bruk nye datakilder gradvis. Dette gir bedre forutsetninger for kontinuerlig utvikling og reduserer behovet for store og omfattende innføringsprosjekter.
For helseforetak og kommuner er dette særlig relevant ved anskaffelser. Et tradisjonelt, altomfattende system kan virke enkelt å kjøpe inn, men blir ofte krevende å tilpasse når behovene endrer seg. En trinnvis modernisering gir større fleksibilitet og reduserer risikoen for å bygge inn nye begrensninger allerede fra start.
Bedre oversikt i den kliniske hverdagen
På Vitalis viste vi også hva dette betyr i praksis. Når data fra ulike kilder samles og harmoniseres, kan informasjon presenteres på en helt annen måte enn i tradisjonelle journalvisninger.
For pasienter med kroniske sykdommer kan longitudinelle tidslinjer gi et langt bedre beslutningsgrunnlag i det kliniske arbeidet. Her blir det mulig å følge legemidler, vitale målinger, prøvesvar, livsstilsdata og kliniske hendelser i én samlet oversikt. Resultatet er bedre oversikt og raskere forståelse av pasientens utvikling.
Mindre leverandørlåsing og bedre interoperabilitet
En annen avgjørende problemstilling er leverandøruavhengighet. Når data lagres i en åpen og semantisk interoperabel struktur, blir det enklere å unngå leverandørlåsing. Det gjelder både plattformen og applikasjonene som benytter informasjonen.
Det betyr at investeringer i data, struktur og arbeidsprosesser blir bedre ivaretatt, også når behovene endrer seg eller nye leverandører kommer inn. For helse- og omsorgstjenesten er dette en viktig forutsetning for å bygge et bærekraftig digitalt økosystem.
Vi understreket også at utviklingen i Europa går mot strengere krav til felles standarder, semantikk og interoperabilitet. Arkitekturen må derfor ikke bare møte dagens behov, men også være rustet for en fremtid der informasjonsdeling, helsedata og KI blir stadig viktigere.
Utprøvd i Finland og etablert i Sverige
For Tieto Caretech er dette ikke en fremtidsvisjon. Løsningene våre bygger på erfaringer fra Finland, der systemet er tatt i bruk i stor skala og benyttes i regioner hvor helsetjenestene leveres både på finsk og svensk. Vi er også etablert ved et svensk universitetssykehus.
Dette er relevant for helseforetak og kommuner som ser etter journalsystemer og kliniske informasjonssystemer med dokumentert funksjonalitet i reell drift, i komplekse behandlingsmiljøer og over tid.
Stor interesse etter foredraget på Vitalis
En tydelig bekreftelse etter foredraget var det store engasjementet i den påfølgende diskusjonen. Mange spørsmål handlet om standarder, interoperabilitet, migrering av historiske data og leverandøruavhengighet.
Det viser at interessen for disse temaene er stor. Oppmerksomheten flyttes gradvis fra å velge det neste systemet, til å bygge et solid fundament for fremtiden.
Fremtidens journalsystemer må bygges for endring
Det viktigste budskapet fra scenen på Vitalis var enkelt: Fremtidens helse- og omsorgstjeneste vil være avhengig av hvem som har den mest forståelige, strukturerte og pålitelige informasjonen.
For helsepersonell handler det om mer tid til pasienten, bedre oversikt og beslutningsstøtte i riktig kontekst. For helseforetak og kommuner handler det om å etablere et bærekraftig digitalt fundament som kan møte både dagens krav og morgendagens behov.
Når journalsystemer nå skal anskaffes eller moderniseres, er det derfor klokt å løfte blikket fra den enkelte applikasjonen og heller spørre hvilken informasjonsarkitektur som gir størst verdi på lang sikt. Vår overbevisning er tydelig: Fremtiden ligger i åpne, fleksible og trinnvis utviklingsbare kliniske informasjonssystemer.
