Når KI blir relevant i praksis
Det er enkelt å snakke om kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten på et overordnet nivå. Langt vanskeligere er det å vise hvor teknologien faktisk gjør en forskjell for legen på akuttmottaket, sykepleieren som følger opp pasienter eller medarbeideren i omsorgstjenesten som må dokumentere en hendelse der og da. Nettopp derfor var dette foredraget så interessant: Det tok utgangspunkt i arbeidshverdagen.
I stedet for å presentere KI som noe løsrevet fra virksomheten, viste foredraget hvordan teknologien kan støtte i situasjoner mange kjenner igjen. Når pasientjournalen er omfattende, dokumentasjonen varierer i kvalitet, viktige oppgaver kan bli oversett, eller data finnes, men ikke er strukturert godt nok til å kunne brukes effektivt.
1. Journalsammendrag som sparer tid, men krever kritisk vurdering
Et av eksemplene viste hvordan en stor språkmodell (LLM) kan brukes til å lage journalsammendrag. I demonstrasjonen kunne klinikeren stille et direkte spørsmål i journalsystemet, for eksempel om pasienten hadde dokumentert koronarsykdom. Løsningen gjennomgikk store mengder journalinformasjon og leverte et sammendrag som ga en rask oversikt før den kliniske vurderingen.
Når en pasient har en lang og kompleks sykehistorie, er utfordringen sjelden mangel på informasjon. Den virkelige utfordringen er å finne frem til riktig informasjon, vurdere hva som er relevant og forstå hva som faktisk er dokumentert. Dersom KI kan gjøre denne prosessen raskere, gir det en tydelig gevinst i den kliniske hverdagen.
Samtidig er det viktig å huske at et overbevisende svar ikke nødvendigvis er et fullstendig svar. Dersom systemet mangler deler av grunnlaget, må det også være mulig å se hvilke kilder og hvilken informasjon KI har basert konklusjonen på. Derfor sto validering, transparens og forklarbarhet sentralt i diskusjonen.
2. KI som støtte for bedre dokumentasjon
Et annet eksempel kom fra den kommunale omsorgstjenesten, der KI ble brukt til å forbedre journaltekst etter diktering. En medarbeider beskrev en hendelse der en bruker hadde falt, fått smerter i beinet, begynt å blø og blitt sendt til sykehus. KI bidro deretter til å strukturere og forbedre teksten, slik at den ble tydeligere, mer sammenhengende og enklere å kvalitetssikre og signere.
Dette er et konkret eksempel på hvordan KI kan skape verdi i omsorgstjenesten. Mange virksomheter har høy arbeidsbelastning, ulik dokumentasjonspraksis og medarbeidere med forskjellige språkbakgrunner. Da ligger gevinsten ikke i at KI skriver noe nytt, men i at den hjelper til med å dokumentere det som faktisk har skjedd på en tydelig, presis og profesjonell måte.
3. Kvalitetssikring når viktige oppgaver står i fare for å bli oversett
I samme scenario ble det også vist hvordan KI kan fungere som et verktøy for kvalitetssikring. Når en bruker faller og må innlegges på sykehus, er det ikke bare selve hendelsen som skal dokumenteres. Det kan også være nødvendig å registrere fravær, opprette et avvik og følge opp i tråd med gjeldende rutiner. Her kunne KI foreslå neste steg og lede brukeren videre til riktige tiltak.
Det er lett å se verdien både for ledere og ansatte. Når mange oppgaver må håndteres samtidig, reduseres risikoen for at viktige steg blir oversett. Samtidig ble det tydelig understreket at et slikt verktøy aldri blir bedre enn kunnskapsgrunnlaget det bygger på. Dersom retningslinjene i bakgrunnen ikke er kvalitetssikret, løser ikke teknologien problemet, den flytter det bare.
4. Mer fullstendig dokumentasjon gir bedre beslutningsgrunnlag
Et annet eksempel viste hvordan KI kan identifisere manglende informasjon i journalen. Dersom en journal manglet opplysninger om hvilke tiltak personalet gjennomførte etter et fall, eller hvordan oppfølgingen skulle skje, kunne KI gjøre oppmerksom på dette og be om utfyllende informasjon. Når opplysningene ble lagt til, økte kvaliteten på dokumentasjonen.
Dette har betydning langt utover den enkelte journalføringen. Mer fullstendig dokumentasjon gir et bedre grunnlag for oppfølging, kvalitetsarbeid, virksomhetsstyring og sekundær bruk av helsedata. Det gjør det enklere å følge utviklingen over tid, forbedre kvaliteten i tjenestene og legge til rette for bedre beslutningsstøtte og rapportering.
5. KI-basert transkribering er bare verdifull dersom informasjonen blir anvendbar
Det siste eksemplet handlet om KI-basert transkribering, et område som får mye oppmerksomhet. Foredraget trakk en viktig forskjell mellom å konvertere tale til tekst og å gjøre informasjonen strukturert og nyttig i pasientjournalen.
For virksomheter som investerer i KI for dokumentasjon, er dette et avgjørende skille. Mer fritekst i journalen skaper liten verdi dersom informasjonen senere ikke kan gjenbrukes i oversikter, beslutningsstøtte eller kvalitetsoppfølging. Den reelle gevinsten oppstår først når integrasjonen med journalsystemet er god nok, og informasjonsflyten holder høy kvalitet hele veien.
Derfor er anvendbare helsedata fortsatt den viktigste forutsetningen
Et av de tydeligste budskapene fra foredraget var at kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten i bunn og grunn handler om data. Uten tilgjengelige, strukturerte og kvalitetssikrede data blir KI bare et tynt lag oppå eksisterende utfordringer. Med høy datakvalitet kan den samme teknologien derimot bidra til bedre dokumentasjon, tryggere arbeidsprosesser og mer relevant beslutningsstøtte i det daglige arbeidet.
I Tieto Caretech ønsker vi å vise hvordan KI kan skape verdi i reelle arbeidsprosesser, der kvaliteten på informasjonen, god struktur og tillit til dataene er avgjørende for å lykkes.
Les mer om våre KI-løsninger her
