Ny nordisk undersøkelse viser at norske virksomheter risikerer å gjenta digitaliseringens største feil: Å innføre ny teknologi uten fornying av virksomheten.
Norske virksomheter investerer milliarder i kunstig intelligens, men manglende forankring i kjernevirksomheten gjør at gevinstene uteblir. Det viser en ny nordisk undersøkelse gjennomført av Norstat blant 623 beslutningstakere i mellomstore og store virksomheter i Norge, Sverige og Finland.
Over halvparten av norske virksomheter har allerede tatt i bruk kunstig intelligens i produksjon, men bruken er i hovedsak avgrenset til enkeltfunksjoner eller pilotprosjekter. Samtidig mangler mange tydelige mål, styring og integrasjon i virksomhetens kjerneprosesser.
“Skal vi unngå å kaste bort milliarder på KI må vi lære av tidligere feil. Norske selskaper brukte milliarder på å digitalisere papirskjemaer uten å endre arbeidsprosessene. Legger du KI oppå eksisterende måter å jobbe på, får du en kostnad – ikke en konkurransefordel», sier Andreas Almquist, leder for KI-strategi og transformasjon i Tieto Tech Consulting.
Effektivisering viktigst – innovasjon langt ned
7 av 10 norske virksomheter sier effektivisering og bedre produktivitet er den viktigste driveren for KI‑innføringen. Kun 17 prosent oppgir konkurransekraft og differensiering som hovedmotiv.
«Alle snakker om KI, men halvparten bruker det bare litt. Markedet sitter fortsatt fast i pilotfellen. Skalering hindres av organisasjonen, ikke av teknologien. Verdien ligger i å integrere KI trygt inn i kjernevirksomheten – med tydelig eierskap, styring og mål», sier Almquist.
Norske virksomheter velger Copilot
Norge ligger høyest på Copilot-bruk i Norden, mens Sverige i noe høyere grad enn Norge har tatt i bruk ChatGPT og Gemini.
35% av norske virksomheter sier de har sin egenutviklede AI-løsning. Det er høyest i Norden og Norge ligger også lengst fremme på bruk av automatiseringsplattformer som Power Automate, Zapier og Make.
Samtidig skiller Norge seg også noe positivt ut i nordisk sammenheng. 3 av 10 norske virksomheter sier at KI‑adopsjonen i stor grad drives av ambisjoner om innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester – høyere enn i både Sverige og Finland.
KI‑gapet vokser raskere enn ledere tror
To av tre virksomheter uttrykker bekymring for sikkerhet, og 60 prosent er bekymret for personvern. Samtidig sier to av tre norske virksomheter sier de ikke er klare for EUs kommende KI-regelverk – dog er det enda flere svenske og finske virksomheter som svarer det samme. Likevel er det kun 15 prosent som sier at de benytter eksterne partnere for å sikre riktig bruk, sikkerhet og personvern.
Beslutningsansvaret for KI ligger fortsatt i stor grad hos IT‑avdelingen i norske virksomheter, selv om verdien først realiseres når teknologien endrer hvordan virksomheten drives.
«De som tar KI inn i kjernen av driften nå, bygger et forsprang som blir nesten umulig å ta igjen. Gapet ned til de som venter vokser raskere enn de fleste forstår – og om 18 måneder er det ikke lenger mulig å hente inn», sier Almquist.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat i februar 2026 blant 623 beslutningstakere i mellomstore og store virksomheter i Norge, Sverige og Finland.
For mer informasjon, kontakt:
Andreas Almquist, leder for strategi og KI-transformasjon, Tieto Tech Consulting
andreas.almquist@tieto.com
Renate Morken, kommunikasjonssjef Tieto Norge
Mob 476 03 968 / renate.morken@tieto.com
