Når pasienter får umiddelbar tilgang til verdens medisinsk kunnskapsbase, endres ikke bare pasientrollen - det utfordrer selve fundamentet dagens helse- og omsorgstjeneste bygger på. For ledere og ansatte innebærer dette en ny strategisk virkelighet: kunnskap er ikke lenger en knapp ressurs, og pasienters forventninger formes av digitale tjenester som er raskere, mer presise og mer tilgjengelige enn mange offentlige systemer. Spørsmålet er ikke om denne utviklingen kommer, men hvordan helse- og omsorgstjenesten kan lede den og holde seg relevante i en ny virkelighet.
Kunstig intelligens endrer helse- og omsorgstjenesten i et tempo få hadde forestilt seg for bare noen år siden. Pasienter møter i dag legen med KI-genererte analyser, forslag til diagnoser og større forventninger til både tilgjengelighet og kvalitet. Samtidig åpner nye teknologier for bedre innsikt, mer persontilpasset oppfølging og smartere bruk av knappe helsepersonellressurser.
Under Arendalsuka samlet EHIN og Tieto Caretech et panel av ledende stemmer fra helseforvaltning, kommunehelsetjeneste, allmennmedisin og pasientorganisasjoner for å diskutere hva denne utviklingen betyr i praksis.
Panelet bestod av:
- Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
- Johnny Advocaat, direktør for kvalitet, innovasjon og digitalisering i Oslo kommune
- Torgeir Hoff Skavøy, leder i Norsk forening for allmennmedisin
- Sara Underland Mjelva, avdelingsleder for politikk og samfunnskontakt i Kreftforeningen
- Hanne Støre Valeur, Norgessjef Tieto Caretech
Sesjonen ble ledet av EHINs daglige leder, Nard Schreurs.
Kunnskap er ikke lenger helsevesenets knapphetsgode
For bare få år siden var medisinsk kunnskap i stor grad forbeholdt helsepersonell. Internett gjorde informasjonen lettere tilgjengelig, men med generativ kunstig intelligens har utviklingen skutt fart. Der pasienter tidligere var avhengige av helsepersonell for å forstå symptomer og mulige diagnoser, kan de i dag få svar på sekunder fra avanserte språkmodeller.
Denne utviklingen utfordrer tradisjonelle roller og endrer dynamikken i møtet mellom pasient og helsevesen.
Ikke lengre fremtidsscenarier
Hanne Støre Valeur fra Tieto Caretech trakk frem hvordan utviklingen innen kunstig intelligens ikke lenger handler om fremtidsscenarier, men om situasjoner som allerede utspiller seg i dag. Samtidig understreket hun hvor avgjørende tilgang til data er for å kunne realisere teknologiens potensial.
Som eksempel fortalte hun om en kollega og forelder som tok i bruk KI for å forstå et komplekst sykdomsbilde hos sitt barn, etter at helsevesenet over tid ikke hadde klart å finne årsaken. Selv om han hadde tilgang til avanserte KI-verktøy, hadde han ikke tilgang til de nødvendige helsedataene, fordi disse er fordelt på ulike systemer i helsetjenesten.
– Pasientene har allerede tilgang til verktøyene. Spørsmålet er hvordan vi kobler helsedata og analyseverktøy sammen på en måte som skaper verdi både for pasientene og for helse- og omsorgstjenesten, sa Valeur.
Hun understreket at fremtidens helsetjeneste må bygge på en kombinasjon av tilgjengelige helsedata, ansvarlig bruk av teknologi og løsninger som setter pasientens behov i sentrum.
Fra diagnose til avdiagnostisering
For fastlegene er endringen allerede tydelig.
Torgeir Hoff Skavøy fortalte at mange pasienter nå kommer til konsultasjoner med forslag til diagnoser og omfattende analyser de har gjort selv.
– Pasientene kommer ofte ferdig utredet, i hvert fall i egen oppfatning. Noen ganger kan det nesten oppleves som om vi må avdiagnostisere mer enn vi diagnostiserer, sa han.
Samtidig påpeker han at KI er et nyttig verktøy dersom det brukes riktig.
– Vi må være åpne for at pasientene kan komme med gode innspill, men informasjonen må settes inn i riktig medisinsk kontekst.
En ny type dialog mellom innbygger og helsevesen
Johnny Advocaat fra Oslo kommune beskrev hvordan enkelte innbyggere allerede ber om tilgang til omfattende helse- og sensordata for å kunne analysere helsesituasjonen til seg selv eller sine pårørende. Han mener dette varsler en ny normal.
– Vi kommer til å møte innbyggere som er langt bedre informert enn tidligere. Da må vi være villige til å sette oss på samme side av bordet og forstå hva slags innsikt de kommer med, sa han.
Advocaat påpekte samtidig at helsevesenet ikke kan ignorere utviklingen.
– Hvis vi går for sakte fram, risikerer vi at innbyggerne får bedre verktøy utenfor helsetjenesten enn de helsepersonell har tilgang til.
Tillit blir den avgjørende faktoren
Et gjennomgående tema i debatten var tillit.
Hvor stor feilmargin er samfunnet villig til å akseptere når KI brukes i diagnostikk, beslutningsstøtte og pasientoppfølging?
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen påpekte at diskusjonen ikke bør handle om teknologi versus mennesker.
– Mennesker gjør feil i dag. Teknologi vil også gjøre feil. Spørsmålet er hvilke feil vi aksepterer, hvordan vi håndterer dem, og hvordan vi sikrer trygghet og tillit gjennom hele utviklingen, sa hun.
Samtidig understreket hun at helsevesenet må vise evne til å ta i bruk nye løsninger dersom befolkningen fortsatt skal ha tillit til den offentlige helsetjenesten.
KI må bidra til å løse personellutfordringene
En viktig del av diskusjonen handlet om fremtidens bemanningsutfordringer.
Norge vil i årene som kommer trenge flere helse- og omsorgstjenester samtidig som tilgangen på helsepersonell blir mer begrenset. Derfor må teknologi ikke bare forbedre kvaliteten, men også frigjøre kapasitet.
– Målet er ikke mindre helsetjenester. Målet er å levere helsetjenester på en annen måte, slik at helsepersonell kan bruke mer tid på de menneskelige møtene der de gjør størst forskjell, sa Rønning-Arnesen.
Risikoen for økte forskjeller
En mindre omtalt side ved KI-utviklingen ble også trukket frem: risikoen for økt ulikhet.
Noen innbyggere vil ha både kompetanse og ressurser til å ta i bruk avanserte KI-verktøy, mens andre kan falle utenfor.
Sara Underland Gjelsvik fra Kreftforeningen understreket betydningen av å beholde likhetsperspektivet.
– Vi må sikre at teknologien kommer alle til gode, og at den bygger på datagrunnlag som representerer hele befolkningen, ikke bare enkelte grupper.
Fremtidens lege jobber sammen med KI
Til tross for ulike perspektiver, var panelet samstemte om én ting: KI kommer ikke til å erstatte helsepersonell, men rollene vil endre seg.
I fremtidens helsetjeneste vil leger, sykepleiere og annet helsepersonell i større grad fungere som rådgivere, veiledere og beslutningsstøtte for pasienter som selv har tilgang til stadig mer informasjon.
Som Hanne Støre Valeur oppsummerte:
– Den virkelige verdien oppstår når pasienten, helsepersonell og den «tredje eksperten» - kunstig intelligens - får tilgang til den samme kunnskapen og kan bruke den sammen. Men det krever at man har tilgang til den tredje eksperten, på like vilkår.
Veien videre
Teknologien er ikke lenger spørsmålet. Den er allerede her.
Den store oppgaven nå er å bygge infrastrukturen, datagrunnlaget og tilliten som gjør at kunstig intelligens kan brukes på en trygg, ansvarlig og verdiskapende måte.
For helsevesenet handler fremtiden ikke bare om mer teknologi. Den handler om bedre samarbeid mellom mennesker og teknologi - til beste for innbyggerene.
Fra venstre: Ellen Rønning-Arnesen, Torgeir Hoff Skavøy, Sara Underland Mjelva, Johnny Advocaat, Hanne Støre Valeur, Nard Schreurs
Ønsker du å se hele debatten?
Se opptaket fra Arendalsuka her